8. Klasse: Det grenseløse – nyoppdagelse

Det er tanken som er det sentrale redskapet til å bryte grensene for ny kunnskap. Autoritetsbundne forestillinger og kulturelle begrensninger fra europeisk middelalder ble i renessansen utfordret av ny viten, ny kunst, ny økonomi, ny teknologi og nye relasjoner mellom folkeslag. Menneskets bilde av verden måtte skapes på ny da vitenskapen slo fast at det umulige var mulig. Alle grenser som mennesket utfordret, måtte gi tapt. Det var takket være enkeltmennesker som hevdet sin overbevisning på tvers av de rådende oppfatninger, ofte med stor risiko. Historien serverer grenseløse perspektiver på hva et menneske kan oppnå, både i egen utvikling og for verden.

Astronomiundervisningen baseres på geosentriske iakttagelser, og spranget over i den heliosentriske synsvinkelen utfordrer elevene i nye måter å tenke på.

Gjennom forbrenningsprosesser kan vi se forbi den fysiske overflaten, komme dypere inn i substansene og finne lovmessigheter ved deres iboende krefter. Forbrenningen lar oss oppdage alle stoffer på nytt og studere prinsippene bak alle levende organismers utveksling av substanser.

I fysikkundervisningen undersøkes materielle forhold strengt systematisk ved hjelp av måling, matematikk og enkel statistikk for å avlure innsikt i naturlovene.

Både i natur- og samfunnsfagene gjelder det å knytte forbindelsen til nåtiden gjennom elevenes egne erfaringer.

Kilde: «Fra Askeladden til Einstein» en sammenfatning av Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

Reklamer