Tradisjonen tro har lærerne øvd inn et julespill som fremføres for elevene de siste skoledagene før juleferien.  Tirsdag 20. desember kl 18.00 er det åpen kveldsforestilling for alle interesserte.

Julespillet har sin opprinnelse i Oberufer; en landsby som ligger på en liten øy i Donau, ikke langt fra Bratislava.

 Tradisjonen med å oppføre enkle scener fra julehendelsene utviklet seg gradvis fra middelalderen av. Prestens latin var et utilgjengelig språk for de aller fleste, men bildet av Josef og Maria med barnet og av hyrdene var umiddelbart forståelig og talte rett til hjertet. Slik er julespillene i slekt med julekrybbens enkle tablå; de kunne gi menneskene en sterk og levende identifikasjon med julens budskap.

Steinerskolen ønsker store og små velkommen til julekonsert i Vang kirke onsdag 14.desember kl 18.00.

I det siste nummeret av tidsskriftet Steinerskolen settes det fokus på leselyst. Like viktig som at lesekoden knekkes, er det at leselysten vekkes. I den muntlige formidlingen i ”fortellerstunden” møter barnet litteraturen før de selv kan lese. Senere blir kunsten å inspirere eleven til å utvikle sine leseferdigheter gjennom variert lesning. Det dreier seg hele tiden om å lære å lese på et nytt nivå. Skolens oppgave er å lære eleven å lese mange ganger. Dette skriver Marianne Tellmann i en av artiklene i Steinerskolen.  I samme nummer gis det mange lesetips om bøker og fortellinger for barn.  Når hjem og skole samarbeider om barns leseutvikling, er det størst mulighet for å lykkes.

Fem uker av skoleåret ligger snart bak oss. Den første hovedfagsperioden er over, og mens det enda er varme i lufta og gode høstdager har det vært gjennomført praksisperioder i flere klasser. Videregående har hatt landmålingsperiode ved Utvandrermuseet, og 8.klasse er i disse dager på Fokhol for landbrukspraksis og skolekjøkken. 5.klasse har periode om den lokale geografien og har vært på mange sykkelturer i nærområdet. En dag ble klassen med sine to mannlige lærere observert på taket til det blå bygget under påskudd av å skaffe seg litt oversikt over landskapet. Idrettsdag med blå himmel og sol har vi hatt, mens småklassene nok har hatt noen våte turdager innimellom.

Variasjon i skoleåret, som i skolehverdagen,er viktig for å stimulere motivasjon og lærelyst.  I tillegg støtter håndens læring av ulike praktiske oppgaver opp om teoriinnlæring. Landmålingsperioden er også en regneperiode. En skikkelig vinn-vinn-situasjon!

Denne idyllen står i sterk kontrast til den virkeligheten vi har blitt konfrontert med den siste tiden. I år vil skolestart være preget av mange motstridende følelser og tanker. Takknemlighet over at våre elever skal få fortsette sine livsbaner. Sorg over at så mange ungdommer har blitt revet bort både i vårt nærmiljø og rundt i hele landet. Håpet på en bedre fremtid som har blitt styrket av all varme og medmenneskelighet som har kommet til uttrykk etter tragedien. Uroen over at det tryggeste trygge, en øy i Tyrifjorden, har vært arena for en ufattelig ondskap. Det vil ta tid å bygge opp vår trygghetsfølelse.Kampviljen som har blitt vekket for å beholde et åpent, tolerant og inkluderende samfunn gleder vi oss over.Vi på Steinerskolen på Hedemarken vil fortsette å bidra til et slikt samfunn.

Skolen vil holde minneseremonier.  Nærmere beskjed om når og hvordan vil komme på hjemmesiden  i slutten av neste uke.

Om 3 år vi kan feire 200 års jubileum for vår grunnlov. Da er det 200 år siden 112 menn var samlet på Eidsvoll i 1814, for det var bare menn -ingen kvinner. Og  kun ca 7,5  % av befolkningen hadde stemmerett. Vi fikk allmenn stemmerrett først  i 1898, men fortsatt bare for menn. Kvinner fikk stemmerett  i 1913, og først da kan vi snakke om at Norge ble et demokrati.

Demokrati betyr jo folkestyre. De som velges skal speile folket og folkeviljen.

Selv i dag har vi mange som er dårlig representert i folkevalgte organ i et samfunn som er preget av sterke interessegrupper og store valgkampbidrag…

Jeg tenker på de som liten eller ingen stemme har. De som er helt avhengig sterke talspersoner for at deres stemme skal bli hørt. Jeg tenker for eksempel på de som går i den Helsepedagogiske skolen på Steinerskolen, de som er litt annerledes, de som er aldri klager, de som aldri leier lobbyfirmaer for å fremme sine interesser.

De som likevel har en viktig plass i vårt samfunn, de som er med og skaper et mangfold, som er viktig for å ha et godt samfunn.Et samfunn som setter pris på at vi er forskjellige, men likeverdige.

For det sies at kvaliteten på et samfunn bør måles etter hvordan de svakeste blir tatt vare på. De som ble født med litt mindre bagasje, men som likevel er rikt utstyrt på mange andre områder – med mye humor, mye felleskap og mye varme. De som ikke er så nøye med hva vi har, men hvem vi er.. De som har gått i klasse med funksjonshemmede, eller på andre måter blitt kjent med funksjonshemmede vet at det gjør noe med oss, at  det ofte får fram det beste i oss.

Det er også andre i Norge som fortsatt er dårlig representert i folkevalgte organer.Det er våre nye borgere både de fra andre europeiske land og fra land utenfor EØS. Det er viktig at vårt demokrati også når fram til våre nye borgere slik at også deres stemme blir hørt og at de blir en del av vårt folkestyre. Ellers kan det utvikle seg grupper som føler avmakt og det kan bli farlig. Det har vi sett eksempler på i  Europa. Derfor håper jeg at flest mulig stemmer ved kommunevalget. Mange av våre nye borgere har nemlig stemmerett ved lokalvalg, for eksempel mange av  polakkene som bor her.

2011 ser ut til å bli et helt spesielt år for oss som tror på demokrati som styringsform. Det blåser en demokratisk vind over Midtøsten og Nord-Afrika. Folket  reiser  seg mot diktaturer og livstidspresidenter. Det begynte i Tunis, så Egypt og etter hvert en del andre land i Midt-Østen. Så Libya i Nord-Afrika hvor folket fortsatt kjemper for sin frihet og retten til å velge sine ledere, som  det ble sagt  på tv fra Tahir-plassen i Kairo. Kvitte seg med  diktaturet.Slippe at sikkerhetsstyrker når som helt kan hente deg om natta i ditt eget hus. Slippe frykten for å bli arrestert hvor som helst uten annen grunn, bare fordi du misliker eller kritiserer statslederen. Fengsle deg  uten lov og dom. Sitte i fengsel på ubestemt tid og oppleve at  makthaverne ofte plager dine nærmeste,som mange opplever som det aller verste. Og uvissheten hvor frykten er det største våpenet.Det er nok  vanskelig for oss som er så heldige å bo i Norge åforestille seg hvordan det er å bo i slike land. Det er dessverre mange av dem, men stadig flere land satser på demokratiet.

Forrige gang vi fikk mange nye demokratier var i 1989 da  Berlinmueren falt og  den kalde krigen var slutt. Det skapte et nytt  internasjonalt klima og en bølge av nye demokratier. Mange ettpartistater ble erstattet med flerpartistater som gradvis kan utvikle seg til å bli demokratier. Også Norge har bidratt til å hjelpe de nye demokratiene på Balkan, i mange land i Afrika og i Mellom -Amerika. Med støtte fra Norsk Senter for demokratistøtte hvor alle partier i Norge kan få støtte til å etablere samarbeid med søsterpartier ide mange landene som ikke har noen erfaring med folkestyre. I mange av disse landene er det ingen som vet hva demokrati er. Man kan ikke bare google demokrati på internett og så sette i gang! Demokrati må pleies og utvikles kontinuerlig. Men det har noen ytre kjennetegn:Ytringsfrihet og fri presse, frie valg som  avgjør hvem som får makt og ansvar, at makten begrenses i form av valgperioder, at domstolene er uavhengige og en opposisjon som  kontrollerer  makta og  anviser alternative løsninger.

La oss glede oss over at mange land i år får anledning til å innføre demokrati som tross mange svakheter fortsatt er det styringssystemet som mange undertrykte vil innføre.

La oss glede oss over det  på en dag som denne og sørge for at den demokratiske verden stiller opp for å hjelpe de nye demokratiene i gang. Ikke med utforming av politikken,men med å få på plass de ytre rammene.

Norge  kan  altså snart feire at det er 200 år siden de 112 mennene benket seg på Eidsvoll, inspirert av den franske revolusjon og ideene fra Opplysningstida. Likevel tok det nesten 100 år før kvinnene fikk stemmerett. Det er ganske vanskelig å forstå i dag. Det er enn påminnelse om at et demokrati aldri er ferdig utviklet, men i stadig endring og i utvikling, akkurat som oss selv..

Gratulere med dagen !