Hopp til innhold

17.mai-tale av Erik Ringnes

20. mai 2011

aasekat

Erik Ringnes 17.mai-tale på Kjonerud i Ottestad

Om 3 år vi kan feire 200 års jubileum for vår grunnlov. Da er det 200 år siden 112 menn var samlet på Eidsvoll i 1814, for det var bare menn -ingen kvinner. Og  kun ca 7,5  % av befolkningen hadde stemmerett. Vi fikk allmenn stemmerrett først  i 1898, men fortsatt bare for menn. Kvinner fikk stemmerett  i 1913, og først da kan vi snakke om at Norge ble et demokrati.

Demokrati betyr jo folkestyre. De som velges skal speile folket og folkeviljen.

Selv i dag har vi mange som er dårlig representert i folkevalgte organ i et samfunn som er preget av sterke interessegrupper og store valgkampbidrag…

Jeg tenker på de som liten eller ingen stemme har. De som er helt avhengig sterke talspersoner for at deres stemme skal bli hørt. Jeg tenker for eksempel på de som går i den Helsepedagogiske skolen på Steinerskolen, de som er litt annerledes, de som er aldri klager, de som aldri leier lobbyfirmaer for å fremme sine interesser.

De som likevel har en viktig plass i vårt samfunn, de som er med og skaper et mangfold, som er viktig for å ha et godt samfunn.Et samfunn som setter pris på at vi er forskjellige, men likeverdige.

For det sies at kvaliteten på et samfunn bør måles etter hvordan de svakeste blir tatt vare på. De som ble født med litt mindre bagasje, men som likevel er rikt utstyrt på mange andre områder – med mye humor, mye felleskap og mye varme. De som ikke er så nøye med hva vi har, men hvem vi er.. De som har gått i klasse med funksjonshemmede, eller på andre måter blitt kjent med funksjonshemmede vet at det gjør noe med oss, at  det ofte får fram det beste i oss.

Det er også andre i Norge som fortsatt er dårlig representert i folkevalgte organer.Det er våre nye borgere både de fra andre europeiske land og fra land utenfor EØS. Det er viktig at vårt demokrati også når fram til våre nye borgere slik at også deres stemme blir hørt og at de blir en del av vårt folkestyre. Ellers kan det utvikle seg grupper som føler avmakt og det kan bli farlig. Det har vi sett eksempler på i  Europa. Derfor håper jeg at flest mulig stemmer ved kommunevalget. Mange av våre nye borgere har nemlig stemmerett ved lokalvalg, for eksempel mange av  polakkene som bor her.

2011 ser ut til å bli et helt spesielt år for oss som tror på demokrati som styringsform. Det blåser en demokratisk vind over Midtøsten og Nord-Afrika. Folket  reiser  seg mot diktaturer og livstidspresidenter. Det begynte i Tunis, så Egypt og etter hvert en del andre land i Midt-Østen. Så Libya i Nord-Afrika hvor folket fortsatt kjemper for sin frihet og retten til å velge sine ledere, som  det ble sagt  på tv fra Tahir-plassen i Kairo. Kvitte seg med  diktaturet.Slippe at sikkerhetsstyrker når som helt kan hente deg om natta i ditt eget hus. Slippe frykten for å bli arrestert hvor som helst uten annen grunn, bare fordi du misliker eller kritiserer statslederen. Fengsle deg  uten lov og dom. Sitte i fengsel på ubestemt tid og oppleve at  makthaverne ofte plager dine nærmeste,som mange opplever som det aller verste. Og uvissheten hvor frykten er det største våpenet.Det er nok  vanskelig for oss som er så heldige å bo i Norge åforestille seg hvordan det er å bo i slike land. Det er dessverre mange av dem, men stadig flere land satser på demokratiet.

Forrige gang vi fikk mange nye demokratier var i 1989 da  Berlinmueren falt og  den kalde krigen var slutt. Det skapte et nytt  internasjonalt klima og en bølge av nye demokratier. Mange ettpartistater ble erstattet med flerpartistater som gradvis kan utvikle seg til å bli demokratier. Også Norge har bidratt til å hjelpe de nye demokratiene på Balkan, i mange land i Afrika og i Mellom -Amerika. Med støtte fra Norsk Senter for demokratistøtte hvor alle partier i Norge kan få støtte til å etablere samarbeid med søsterpartier ide mange landene som ikke har noen erfaring med folkestyre. I mange av disse landene er det ingen som vet hva demokrati er. Man kan ikke bare google demokrati på internett og så sette i gang! Demokrati må pleies og utvikles kontinuerlig. Men det har noen ytre kjennetegn:Ytringsfrihet og fri presse, frie valg som  avgjør hvem som får makt og ansvar, at makten begrenses i form av valgperioder, at domstolene er uavhengige og en opposisjon som  kontrollerer  makta og  anviser alternative løsninger.

La oss glede oss over at mange land i år får anledning til å innføre demokrati som tross mange svakheter fortsatt er det styringssystemet som mange undertrykte vil innføre.

La oss glede oss over det  på en dag som denne og sørge for at den demokratiske verden stiller opp for å hjelpe de nye demokratiene i gang. Ikke med utforming av politikken,men med å få på plass de ytre rammene.

Norge  kan  altså snart feire at det er 200 år siden de 112 mennene benket seg på Eidsvoll, inspirert av den franske revolusjon og ideene fra Opplysningstida. Likevel tok det nesten 100 år før kvinnene fikk stemmerett. Det er ganske vanskelig å forstå i dag. Det er enn påminnelse om at et demokrati aldri er ferdig utviklet, men i stadig endring og i utvikling, akkurat som oss selv..

Gratulere med dagen !

 

Kommentarer er stengt.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.