Tradisjonen tro har lærerne øvd inn et julespill som fremføres for elevene de siste skoledagene før juleferien. Tirsdag 20. desember kl 18.00 er det åpen kveldsforestilling for alle interesserte.
Julespillet har sin opprinnelse i Oberufer; en landsby som ligger på en liten øy i Donau, ikke langt fra Bratislava.
Tradisjonen med å oppføre enkle scener fra julehendelsene utviklet seg gradvis fra middelalderen av. Prestens latin var et utilgjengelig språk for de aller fleste, men bildet av Josef og Maria med barnet og av hyrdene var umiddelbart forståelig og talte rett til hjertet. Slik er julespillene i slekt med julekrybbens enkle tablå; de kunne gi menneskene en sterk og levende identifikasjon med julens budskap.
Steinerskolen ønsker store og små velkommen til julekonsert i Vang kirke onsdag 14.desember kl 18.00.
Leseferdigheter og leselyst
De senere år er det uttrykt bekymring for barn og unges leseferdigheter. Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet, og det satses kraftig i norsk skole på å øke denne ferdigheten. En av medisinene som tas i bruk er tidlig innlæring. Allerede i 1.klasse trenes denne ferdigheten systematisk med det mål å lære å lese tidlig. Steinerskolen holder fast ved en langsom og svært grundig leseinnlæring. Erfaringene viser at metoden ”fra bilde til bokstav” gir gode resultater, noe som også gir utslag på de Nasjonale prøvene.
I det siste nummeret av tidsskriftet Steinerskolen settes det fokus på leselyst. Like viktig som at lesekoden knekkes, er det at leselysten vekkes. I den muntlige formidlingen i ”fortellerstunden” møter barnet litteraturen før de selv kan lese. Senere blir kunsten å inspirere eleven til å utvikle sine leseferdigheter gjennom variert lesning. Det dreier seg hele tiden om å lære å lese på et nytt nivå. Skolens oppgave er å lære eleven å lese mange ganger. Dette skriver Marianne Tellmann i en av artiklene i Steinerskolen. I samme nummer gis det mange lesetips om bøker og fortellinger for barn. Når hjem og skole samarbeider om barns leseutvikling, er det størst mulighet for å lykkes.
”Kan jeg ikke, så kan jeg lære” er mottoet for skolens jubileumsskrift. Redaksjonskomiteen har ønsket å gi et innblikk i skolens varierte pedagogiske virke. Her finner du artikler om småbarnpedagogikk, om norskfagets utvikling gjennom det trettenårige skoleløpet, om vår “skole i skole -modell” med en Helsepedagogiske skole, om årsoppgaven – med bidrag fra tidligere elever, om menneske -bildet i steinerpedagogikken, en kort historikk, om skolens tre logoer og om Lillekort som var navnet på skolen første meldeblad. En forelder har skrevet om det han betegner som sin “andre skolegang”. Sammen med bilder av elever og skolebygg og tilslutt et dikt av en tidligere elev har dette blitt et jubileumsskrift vi er stolte av. Ønsker du å få tilsendt et hefte, kan du sende ditt ønske til skolens mail og oppgi postadresse.
De gylne kornåkrene rundt skolen er høstet.
Fem uker av skoleåret ligger snart bak oss. Den første hovedfagsperioden er over, og mens det enda er varme i lufta og gode høstdager har det vært gjennomført praksisperioder i flere klasser. Videregående har hatt landmålingsperiode ved Utvandrermuseet, og 8.klasse er i disse dager på Fokhol for landbrukspraksis og skolekjøkken. 5.klasse har periode om den lokale geografien og har vært på mange sykkelturer i nærområdet. En dag ble klassen med sine to mannlige lærere observert på taket til det blå bygget under påskudd av å skaffe seg litt oversikt over landskapet. Idrettsdag med blå himmel og sol har vi hatt, mens småklassene nok har hatt noen våte turdager innimellom.
Variasjon i skoleåret, som i skolehverdagen,er viktig for å stimulere motivasjon og lærelyst. I tillegg støtter håndens læring av ulike praktiske oppgaver opp om teoriinnlæring. Landmålingsperioden er også en regneperiode. En skikkelig vinn-vinn-situasjon!
Første skoledag, mandag 22.august kl 12.00, vil hele skolen samles på fotballbanen for å holde en minnemarkering for ofrene etter 22.juli.
Skolen er i ferd med å våkne av sommerdvalen. Sommerfritidshjemmet med Sjokooh og hennes mange hjelpere har startet opp med en liten gruppe elever. Hele gjengen forsvinner titt og ofte ned til Mjøsstranda for å drøye sommeren litt. Vaktmester Bo legger siste hånd på nytt sykkelparkerings-område. Vaktmester Olav trimmer gresset på fotballbanen, og det blomstrer som aldri før i de mange bedene Sabine har stelt med i sommer.
Denne idyllen står i sterk kontrast til den virkeligheten vi har blitt konfrontert med den siste tiden. I år vil skolestart være preget av mange motstridende følelser og tanker. Takknemlighet over at våre elever skal få fortsette sine livsbaner. Sorg over at så mange ungdommer har blitt revet bort både i vårt nærmiljø og rundt i hele landet. Håpet på en bedre fremtid som har blitt styrket av all varme og medmenneskelighet som har kommet til uttrykk etter tragedien. Uroen over at det tryggeste trygge, en øy i Tyrifjorden, har vært arena for en ufattelig ondskap. Det vil ta tid å bygge opp vår trygghetsfølelse.Kampviljen som har blitt vekket for å beholde et åpent, tolerant og inkluderende samfunn gleder vi oss over.Vi på Steinerskolen på Hedemarken vil fortsette å bidra til et slikt samfunn.
Skolen vil holde minneseremonier. Nærmere beskjed om når og hvordan vil komme på hjemmesiden i slutten av neste uke.
Erik Ringnes 17.mai-tale på Kjonerud i Ottestad
Om 3 år vi kan feire 200 års jubileum for vår grunnlov. Da er det 200 år siden 112 menn var samlet på Eidsvoll i 1814, for det var bare menn -ingen kvinner. Og kun ca 7,5 % av befolkningen hadde stemmerett. Vi fikk allmenn stemmerrett først i 1898, men fortsatt bare for menn. Kvinner fikk stemmerett i 1913, og først da kan vi snakke om at Norge ble et demokrati.
Demokrati betyr jo folkestyre. De som velges skal speile folket og folkeviljen. Les mer
Sceneprosjektet kraftLINJER er resultatet av et samarbeid mellom fagene eurytmi, musikk, drama, kunsthistorie, maling, norsk og håndverk. Her er bilder fra eurytmibidraget ved 3.videregående.
